Medvindsseilas på Irskesjøen

Torsdag fikk vi satt på propellen, hurra. Vi fikk båten både opp av og ut i vannet igjen i løpet av samme høyvann, hurra igjen. I Larne sveiver de en krybbe ut i havet, ventet på at vannet blir høyt nok, kjører båten inn i krybben og sveiver båten ut. Nesten som vi gjør med en henger og småbåter hjemme. Jeg kan love dere at det var en rar følelse å stå i båten og se vannet forsvinne under oss. Men alt gikk fint, verken båten eller krybben veltet og vi fikk gjort alt vi skulle. Litt trøblete da vi skulle ut igjen i havet, for da hadde en stein lagt seg på skinnen og krybben stoppet opp for tidlig. Opp og ned og full gass i revers og en ekstra båt som trakk båten/krybben utover senere var vi flytende igjen. Med propell. Jubel og glede.  

image.jpg

Det er store forskjeller på høy- og lavvann her, og med tidevannsforskjellene følger også tidevannsstrømmene. Vi måtte vente på lavvann for å ha strømmen i ryggen sørover, og benyttet anledningen til å si farvel til de gode hjelperne i Larne. For en fin gjeng med folk! Med vinden og strømmen i ryggen seilte vi i mellom åtte og ti knops fart, hvilket er omtrent dobbelt så fort som vi kjører for motor. Gøy! Steve kom ut med sin egen båt, og måtte bruke både motor og seil for å ta oss igjen. Han kommenterte at det så ut som at vi fløy over vannet, men han måtte ta oss igjen fordi han hadde med en flaske bobbel som avskjedspressang. Å overrekke en flaske fra en båt til en annen, i fart og bølger, er ikke akkurat lett. Til slutt ble det likevel suksess, og han peilet kursen inn i solnedgangen bak oss. Farvel, Larne! 

Vi kom frem til Dublin på formiddagen fredag. I løpet av mine vakter hadde jeg fått en stjernehimmel full av stjerner og en soloppgang spekket med delfiner. Irskesjøens delfiner er tilsynelatende daffere enn sine venner i Nordsjøen, og ikke en eneste en gjorde ett hopp. Elise fikk bekmørk natt uten stjerner og en grå morgen med regn og tåke i horisonten på sine vakter, så vi var begge enige om at jeg trakk det lengste strået denne gangen. 

Vel fremme i Dublin ble vi gjenforent med de to norske båtene som vi seilte med fra Norge og gjennom Skottland. Det var mye gjensynsglede hos alle, og vi bestemte oss for å gå ut sammen for å oppdage byen. Karoline og Espen på båten Marlene gikk etterhvert på et museum viet irsk historie, i et nedlagt fengsel. Sammen med Sigurd og Johanna (s/y Hakuna matata) trasket vi så gatelangs i timesvis, til føtter og ben var så mørbanket at vi ikke kunne annet enn å sette oss ned på en pub. 

Lørdag var vaskedag, godt ispedd diverse flytende motivasjon. På ettermiddagen gikk jeg på guinnessmuseet sammen med gjengen fra Marlene, mens Elise fikk litt etterlengtet alenetid. Etterpå møttes vi alle sammen til middag og senere fest ute. Til å hjelpe oss med den sist delen hadde vi forsterket gjengen med enda en norsk båt, s/y Solskinn. Solskinnsgutta er fem gutter fra Asker som ikke kan seile, men de har jo kommet seg hit - så det går sikkert bra. De skal omtrent samme runde som oss. 

Nå er mat handlet inn og psyken satt for nye døgn på havet. Vi kunne krysset Biscaya herfra, som trolig ville tatt omtrent fem døgn med værmeldingen som er nå. Vi har dog heller bestemt oss for at vi skal ta en liten stopp på Scillyøyene, en øygruppe ytterst på sørspissen av England. Et slags Karibien i Europa, det ser i hvert fall sånn ut på bildene. Vi forventer at det tar halvannet til to døgn dit og deretter omtrent tre døgn videre til Spania. 

Ønsk oss god tur og kryss fingrene med oss for at alt det viktige virker, så lover vi å være forsiktige og å ha det gøy. 

 

Xx, kapteinen

image.jpg