Det ukjente

Om seks dager er vi på tur. På vei. Hverdag betyr plutselig noe helt annet enn nå. Gå på jobb, spise pizza på Villa Paradiso, klø oss i hodet over balkongkasser ingen ting vil gro i, leke med niesene på plenen mellom blokkene, drikke en (eller tre) øl på Bar Boca og en siste drink på Perla før natt, mumse middag i en park, fnise med venninnegjengen på en takterasse mens solen står opp, oppdage et nytt band på konsert, danse oss svette til skamløse hits. Hverdagen vi kjenner, den vi reiser fra, er helt enormt fin. Rundt oss  etablerer vennene våre seg, leiligheter og hus. Giftemål og barn. Faste jobber. Inni oss har uroen vokst en stund. Eventyrlysten skriker så høyt at det suser i ørene.

Vi trenger vind i håret, verdenshav under kjølen, soloppganger uten å se land. Det neste året skal vi lese bøker vi aldri har stoppet opp lenge nok til å oppdage at vi trenger å lese. Vi skal lese høyt for hverandre, og diskutere det vi har lest: filosofi, politikk, dikt, klassisk økonomi, språk, skjønnlitteratur. Vi skal fiske en tunfisk som er så stor at vi egentlig burde kuttet snøret. Vi skal lære oss fransk, og kanskje litt spansk og portugisisk. Vi skal lære å seile, bli skikkelig gode til å legge til. Vi skal stirre på stjernene på nattehimmelen og oppdage noe nytt om navigasjon. Vi skal finne meningen med livet. Mer mening. 

 

Xx, kapteinen

 Foto: Marie Lid Aske

Foto: Marie Lid Aske