Båtkjøp og forberedelser vs. Hverdag

Vi kjøpte vår første båt høsten 2014. Lykken var ei enkel, men (tilsynelatende) velholdt og påkostet Hero 101. Bobbelglasset ble hevet godt over haken og vi gledet oss til å ta skikkelig fatt på eventyret vårt. Lykken var også kortvarig. Det viste seg nemlig at hun hadde slitt seg fra en bøye i en høststorm, og havnet i fjæresteinene med roret brukket tvers av og løsnet kjøl. Selger, en selvlært landkrabbe, hadde reparert disse skadene uten noen form for veiledning eller kontroll. Han hadde også valgt å lyve både muntlig og skriftlig om dette på direkte spørsmål. Lykken ble derfor raskt en lærepenge, dog en billig en som sådan. Kjøp hevet, langturseilere uten skute på ny jakt.

 Tatt i det lille øyeblikket vi var lykkelige med vårt første båtkjøp.

Tatt i det lille øyeblikket vi var lykkelige med vårt første båtkjøp.

Vi kjørte land og strand rundt, på både øst- og vestsiden av Oslofjorden. Lærte nye ting for hver båt vi så på. Prøvde å stille alle de kloke spørsmålene. Strevde for å høres ut som at vi hadde den minste idé om hva vi drev med. Helt i slutten av april 2015 fant vi Paloma, og brått kom lykken tilbake. Vi ble forelsket, og glemte alle de kloke spørsmålene. Borte var de fornuftige tankene om å få noen som skjønner seg på båt til å hjelpe oss med å gå over båten før vi la inn et bud. "Uavhengig av utgangspunkt er det jo mye jobb å sette i stand en båt for langtur," sa vi og så på teakdekket fra '86. "Jo mer vi må jobbe med skuta på forhånd, jo bedre blir vi kjent med henne - det er jo et pluss!" 

Så satt vi altså der. Midt i mai, med ei vakker skute. Paloma er ei Hallberg Rassy 312 fra '86. Hun er 31 fot og tung for størrelsen. Har lang kjøl og både rattstyring og rorkult. Vi fyrte i peisen, drakk vin i salongen, overnattet i piggen. Vi vasket ut av alle skott, studerte skroggjennomføringer og fulgte med på hvordan vannet tørket på teakdekket. Sommeren kom og gikk uten at vi forlot bryggekanten, mer og mindre gode grunner for dette. Du vet, hverdag og sånt. Høsten kom, og endelig fikk vi ringt en som forstår seg mer på både båter og langtur enn vi gjør. Han gikk grundig gjennom båten sammen med oss, og hjalp oss med å sette opp en liste over ting som må / bør / kan utbedres. Alle ledige timer gjennom høsten og tidlig vinter brukte vi på Paloma, og alle venner og familie ble invitert (og stilte opp<3) på dugnad. 

Nå har det blitt vår og snart dugnadsesong igjen. Elise lagde en oversikt over noe av det som gjenstår av vedlikehold og forberedelser i innlegget 100 dager til avreise

Førstkommende søndag innviterer vi til dugnad I Paloma, klokken 11-19. Da står dette på programmet:

  1. Teakdekket var lekk, så det har vi revet. Det høres kanskje enkelt ut, men de noen-hundre-dugnadstimene som ligger bak dette, forteller en annen historie. Vi har skrapt, avfettet, pusset og sparklet med glassfiber. Det gjenstår fremdeles å pusse ned glassfibersparkelet og male med skrukturmaling. I tillegg må vi montere nye skjøteskinner til genoaen.
  2. Sjøkøyer å sove i når båten ikke ligger vannrett (hehe).
  3. Lage sjøsikre fester til alle plater, luker, skuffer så de holder seg på plass i høy sjø (og i verste fall opp ned).
  4. Feste toalettet (samme målsetting som over)
  5. Begynne arbeidet med å bytte skroggjennomføringer over og under vannlinje, vi liker nemlig best at hjertebarnet vårt ikke ligger på havets dyp.

I den evinnelige kampen mellom hverdag og forberedelser til tur, har hverdagen trumfet i overkant mye i det siste. En konsekvens av dette er at vi har vært altfor lite hos Paloma. Nå er våren her og vi teller dager til avreise. Prioriteringene må justeres. Jeg har derfor en oppfordring til alle dere, dersom dere har lyst til å se oss er det alltid et velkommen forslag å stikke en tur i båten. Sees der!

 Vi gleder oss til Paloma skal sjøsettes igjen, hurra!

Vi gleder oss til Paloma skal sjøsettes igjen, hurra!