Langturseilere in the making

Sommeren 2014 kjørte Emilie og jeg nedover svenskekysten for å overta Sesam, Ørn Kreyberg-familiens skute, for en to ukers sommerseilas til Skagen og hjem igjen. Det var vår første ordentlige tur etter at vi hadde bestemt oss for å seile langt, og Emilie hadde akkurat vært innom Nautisk fritid for en liten inspirasjonsrunde. Der hadde hun funnet “Håndbok for langturseilere” av Andreas Holo, en veldig fin bok med et enkelt, men ganske komplett innsyn i hva langtur egentlig handler om. De neste to ukene ble det mye høytlesning fra denne boka, noe som ikke akkurat bremset turlysten vår. 

Seilekunnskaper og langturinformasjon er noe vi begge har fokusert mye på den siste tiden. Nå i helga var det min tur til å få litt faglig påfyll, denne gangen i form av et langturseilerkurs arrangert av Andreas Holo, forfatter av vår første langturseilebok. Å dra på kurs som det her gir meg ofte litt panikk. Særlig når det er ting jeg selv ikke føler jeg kan, eller ting jeg føler jeg burde forberedt meg bedre til. Da er det ekstra gøy når jeg oppdagerting jeg allerede kan, ting som jeg faktisk har opparbeidet meg litt kunnskap om og som jeg kan relatere til egne erfaringer. Selv om jeg i utgangspunktet tenker at jeg ikke kan noen ting om hverken seiling eller båt, merker jeg at både arbeidstimene i båten, (de svært få) timene i båt på havet og sidene i seilbøkene jeg har lest, gir resultater. På deler av kurset snakkes det et språk jeg forstår, og jeg merker at jo bedre jeg kan språket, jo enklere er det å tilegne seg enda mer kunnskap. 

Det er likevel en god del kunnskapsområder som ikke er helt på plass enda, og som fremdeles høres ganske gresk ut i mine ører. Men jeg tror på at det kommer seg. Motorspråket skal snart bli kjent, også for meg. På kurs som dette blir man fort påminnet at langtur ikke bare er å seile i asurblått farvann, ligge under palmene på forlatte øyer, eller å kruse med vinden i ryggen. Det er hele tiden en jobber som skal gjøres, enten i form av harde seilaser eller de utallige timene med vedlikeholdsarbeid som skal til underveis. Mange glemmer denne biten, og ser kun for seg palmesuset. Selvfølgelig er det viktig å fokusere også på fine bilder, men jeg tror det er viktig å forberede seg på også de slitsomme periodene man uten tvil vil oppleve på langtur. Og det er jo så spennende. En av kursdeltakerne påpekte at om du ikke er ingeniør før du legger ut på langtur, så er du i hvert fall et stort steg nærmere når du kommer tilbake. Du skal kunne det som foregår i det elektriske anlegget ditt når du er på tur, vite hvordan man overfører kraften i solstråler eller vind til anvendelig strøm i båten. Motoren skal være håndterlig for deg, og du kommer til å ligge tett inntil for å fikse, skru og ordne i mange, mange timer i løpet av turen. Det er en del av det, og jeg gleder meg til å kunne si at dette er utfordringer som jeg kan håndtere. Enn så lenge nyter jeg å være fersk i faget, jeg suger til meg all den kunnskapen jeg kan komme over, og gleder meg over hvert lille fremskritt på læringskurven.

 Foto: Marie Lid Aske / @spilled_milk

Foto: Marie Lid Aske / @spilled_milk

xxx matros Gryt