Kurs for Kapp Verde

Vi er tilbake i vannet! Mandag lå Volvo foran skjemaet, tirsdag gikk alt på tverke, onsdag var marginalt bedre. Vi fryktet at vår sedvanlige opp-og-ned ville føre med seg en trøblete torsdag, men i dag har verden stort sett smilt til oss. I går fikk vi testet motoren på land. Den startet som en klokke, propellen snurret både ene og andre veien, kjølevann gikk inn og kom ut, akselerasjonen virket, dynamoen ladet batteriene. Mekanikerne og sjefen deres smilte, de hadde trua. Fremdeles var de, og derfor også vi, spente på hvor tungt vi lå i vannet og hvor vannlinjen gikk. Utfordringen var at eksosalbuen på den nye motoren er montert lavere enn på den gamle, i tillegg til at hele den nye motoren er mer kompakt og derfor lavere. Derfor var det vanskelig å få montert eksospotten lavt nok til at de uten videre var trygge på at det ikke kom til å komme vann inn i motoren fra eksossytemet.

 Spente før første test av motoren... 

Spente før første test av motoren... 

 Omtrent halvparten av 95 kg frukt og grønt. 

Omtrent halvparten av 95 kg frukt og grønt. 

Midt i all motorbekymring, har vi samtidig forsøkt å forberede oss og Paloma. Elise har  hanglet i formen den siste uken, med feber og slapp kropp, men har likevel gjort en kjempeinnsats på proviantering. Ene dagen handlet hun kjøtt, frukt og grønt. Det gjøres her, før overfart, ved å gå til en sjappe og skrive en liste med hvor mange kilo vi vil ha av poteter, søtpotet, rødbeter, squash, avokado, banan, klementiner, hvitløk, chili, ingefær og femten andre sorter. Totalt bestilte hun 95 kg, og på det tidspunktet planla vi å være tre personer herfra til Karibia. I tillegg bestilte hun kylling, biff, bacon og litt mer kjøtt, alt nedfrosset til minus atten grader. I går ble alt dette levert til båten. Det er litt av et puslespill å få plass, men heldigvis har denne gjengen tilsammen over gjennomsnittet erfaring fra tetris og å pakke bandbil. Friske grønnsaker må vaskes for eventuelle kakerlakkegg, all emballasje av papp og papir må fjernes før det kommer ombord av samme grunn. Gulrøtter bør pakkes en og en i aluminiumsfolie for å vare lengre, løk bør skrelles for det ytterste laget for å heller tørke litt enn å råtne fra innsiden, de fleste grønnsaker skal oppbevares luftig og mørkt, bananer og tomat fungerer som modningskatalysator. Det er spennende hvor mye av grønnsakene som blir spiseklare samtidig.

Kvelden i går ble tilbragt mellom lass med mat. Vi laget julemiddag med pinnekjøtt og fikk besøk av Oda og Andreas, de seiler båten Snuppa og er på vei til Australia. Oda reiste fra Oslo samtidig som oss, men har vært litt frem og tilbake til Norge, hatt motorproblemer, vært en stund i Marokko og derfor ikke tatt oss igjen før her. Vi er veldig glade for å endelig få tilbringe litt tid med henne, og gleder oss til å seile masse sammen i 2017.

I dag skulle vi få komme i vannet i ni-tiden i dag, oversatt til norsk klokke antok vi det betød omtrent elleve. Da klokken nærmet seg halv tolv, var vi i kranen på vei ut. Vi var så spente på hvordan det kom til å gå, at vi nesten ikke har sovet i natt. Den tjukkeste mekanikeren klatret ned i motorrommet, opp kom et stort smil og en nesten like stor tommel. Vannlinjen var lavere enn han hadde fryktet, foreløpig så alt strålende ut. Vi turte ikke puste lettet ut riktig enda.

 ENDELIG! 

ENDELIG! 

Marinaen lot oss få plass i havnen mens vi installerte en ekstra svanehals og sprengryddet båten for å gjøre den en form for sjøklar. Deretter bar det ut for test i bølgene. Sjefen til mekanikerne smilte også, dette ser bra ut. Han er notorisk pessimist, men mente dette holdt til at han var 80% fornøyd. Resten av volvogjengen gliste, sjefens 80% betyr levelig sannsynlighet for at alt alltid kommer til å gå godt. Vi fikk klarering for å seile vekk fra Las Palmas. HURRA!

Nå ligger vi trygt fortøyd på anker. Elise har laget deilig rødbeterisotto og vi feirer både motoren og nytt kvinnskap som har mønstret på. Oskar er en 28 år gammel surfende, kitende, leken svenske, som vi alle kommer veldig godt overens med. Han skal være med oss i hvert fall til Barbados og vi gleder oss til å bli bedre kjent med ham. Planen er nå at vi bruker morgendagen til de siste forberedelsene og deretter setter kursen sørover i havet natt til julaften. Vi jubler for å få feire julen på havet.