Førjulsstria 2.0

Jeg satte meg ned for å skrive dette, og ble overrasket over hvor typisk førjulstid denne førjulstiden har vært. Til tross for å være helt atypisk. Vi styrer og står i, fra morgen til kveld, for å få alt klart til jula. Kjøkkenskap er byttet ut med dørkplater, men rundvasken er fremdeles rundvask. Julegavene er byttet ut med klargjøring av Paloma for havkryss, men listen er likevel så lang at man lurer på om man rekker alt før selveste dagen. Mat skal planlegges, kjøpes, lages og nytes. Været er vekslende grått og kaldt det ene øyeblikket og sol som varmer fjesene det neste, snøen glimter med sitt fravær, dagene er overraskende korte og natten overveldende mørk. Julestemningen kommer i korte glimt, når det er mørkt ute, julelysene tent inne og det spilles O' Helga natt på ukulele.

 What goes up... 

What goes up... 

Det er helt uvirkelig at det er tyvende desember. Vi har passert fjerde søndag i advent og i dag er det seks uker siden vi kom til Las Palmas. Vi har vært utålmodige på å komme oss avgårde hele den siste måneden, men så har vi måttet vente på ny motor. Nå øyner vi lyset i enden av tunnelen, kanskje blir det jul i år også?

Fordelen med å være motorfast er at vi, her som ellers, kommer til et punkt der vi er ferdige med å slappe av og kjede oss. Da går vi over i effektivt modus, og de siste ukene har vi vært flinkere enn noen gang på å få strøket punkter fra gjøremålslisten. Ett av høydepunktene fra den siste uken er at vi har montert bimini, som er et soltak over cockpiten. Det er noe vi har ønsket oss lenge, vi har vært litt misunnelige på alle andre som har hatt det. Våre tyske venner på båten Mila anbefalte et selskap i Ungarn, biminitop.eu, hvor man kan få skreddersydd bimini til sin egen båt for en relativt billig penge. Vi bestilte derfra, og er superfornøyde!

Det er ikke til å komme fra at strøm og motor har vært to av punktene vi har vært mest spent på og opptatt av å få i orden før avreise. Vi har montert det ene solcellepanelet på toppen av biminien og skal i dag montere det andre på skutesiden. Det vi har montert er 160 watt stort og har foreløpig levert overraskende mye strøm i overskyede Las Palmas. Vi synes solenergi er så gøy, at det fortjener sitt eget innlegg.

Motoren ble, etter mye frem og tilbake, endelig bestilt på min bursdag, 25. november. Den skulle sendes med skip fra fastlandsspania, ankomme Las Palmas fredag 9. desember, til Volvo påfølgende mandag, inn i vår båt tirsdag, ferdig installert onsdag. Altså, onsdag 14. desember. Fredagen motoren skulle ha ankommet her, fikk jeg heller en mail om at akkurat containeren vår motor stod i, var blitt stoppet i tollen og derfor var en uke forsinket. Vi har alltid hatt ganske dårlig motorkarma, og ble derfor ikke nevneverdig overrasket. Skuffelsen var imidlertid like tyngende. Volvo her i Las Palmas har og et ganske frynsete rykte, så vi har holdt pusten siden før vi bestilte motoren.

I går kom motoren både til Volvo og inn i båten vår. Den gamle ble demontert, motorrommet vasket, ny motor løftet inn og gammel ut. Alt gikk i et forrykende tempo. En uke på overtid, var spanjolene foran skjema. Vi jublet, men holdt fremdeles pusten. Kanskje vi blir ferdige i morgen, sa de i går. De skulle komme tilbake i dag tidlig klokken 08 for å fortsette monteringen, og for andre dag på rad imponerte de på punktligheten.

De første timene vekslet de mellom latter, sang og banneord i pendel med hvor lett eller vanskelig det de holdt på med var. Det største problemet er at det ikke går an å plassere eksospotta i forhold til den nye motoren. Han ene mekanikeren insisterer på at røret fra motoren må være akkurat en meter, og da går det ikke an å montere potta lavere enn motoren. En eksospotte i båt tjener to formål, den skal både være lyddemper og vannlås for å sørge for at vi ikke fyller motoren med saltvann.

 Kan dette gå, mon tro?  

Kan dette gå, mon tro?  

To høyere herrer fra kontoret borti gata ble tilkalt. Mye spansk entusiasme senere, var jeg på gråten da de gikk. Han som er sjefen til mekanikerne snakker til meg så nedlatende og ufint, at man skulle tro jeg var et utålmodig, uoppdraget barn. De skulle prøve ditt og datt og løsning sånn eller slik. Selvfølgelig kan de ikke love noen ting. Elektrikeren kommer kanskje innom i ettermiddag eller i morgen, de vil gjerne også selge inn ham til å ta en ekstra sjekk på alt elektrisk ombord. Neitakk, det går fint, sier vi. De himler med øynene og synes vi er utakknemlige, eller kanskje de bare er fortvilet fordi de ikke får stor nok julebonus.

I morgen engang kan vi kanskje teste å sette båten på vannet. Da er de spent på hvor vannlinjen går, og om løsningen de går for i dag ser ut til å holde vannet ute av motoren. Det er nemlig best for både Volvo og oss at ikke motoren blir ødelagt på grunn av dårlig installsjon, sier de. Det kan koste oss nesten ti tusen kroner i ekstra deler, to uker ekstra på land og ett ekstra løft i kranen at de ikke er dyktige nok i jobben sin. Det frynsete ryktet er foreløpig vel bevart.

Vi krysser alt vi har for at de tar seg sammen, har litt flaks og båten flyter uten vann inn i motoren når vi setter den på vannet i morgen. I beste fall fungerer da alt, i værste fall må vi opp igjen på land, bli på Gran Kanaria til over nyttår og bruke mye mer penger enn budsjettert på den nye motoren. I dag tidlig satte vi pinnekjøttet til utvanning, og i morgen blir det julemiddag helt uavhengig av status på motoren. Helst vil vi feire julen på havet, men det skal nok bli jul i år igjen. Uansett omstendigheter. Akkurat som alle andre år. 

 Lykkelige uvitende på roadtrip på Gran Kanaria.  

Lykkelige uvitende på roadtrip på Gran Kanaria.