'Till tomorrow

IMG_0541.JPG

Jeg begynte på denne teksten i Peniche, etter å ha tatt oppvasken ute i cockpit på tirsdag formiddag, mens svetten silte. Havet var blikk stille og det var ikke så mye som et pust av vind i luften. Etter lunsj var det et plutselig værskifte, tåken stod tett rundt oss og det var et kaldt drag i luften. Vi hadde vært i Peniche siden fredag (for nå to uker siden), og har lært oss at sannsynligheten for at været ikke varer er stor - i tillegg er værmeldingen med stor sannsynlighet feil.

Hver dag i Peniche, planla vi å reise videre "i morgen." Lørdag formiddag utsatte vi til søndag morgen. Da vi senere på dagen fikk melding fra den tyske båten Mila, som vi ble kjent med i Porto, om at de ville komme neste formiddag, var utsatte vi gladelig avreiseplanene til søndag kveld. Mila er på tur rundt jorden, hun har hjemmehavn i Berlin og seiles av kjæresteparet Teresa og Lucas. Fra Porto til Peniche hadde de i tillegg besøk av Moritz.

IMG_0596.JPG

Søndag formiddag lurte vi på om vi skulle reise ut til Ilha Berlenga for å møte Mila der, men de rapporterte om for store dønninger til å gå i land. Det stemte godt med det vi så fra land, der Atlanterhavet sprutet over moloen utenfor havnen. Elise foreslo å gå opp på moloen for å se etter dem. Vi frydet oss over å se bølgene krasje med land og sjøsprøyten som stod høyt til værs. Sjøfuglene fløt gjennom luften, stupte ned i det kokende vannet. Fortet i byen skapte den perfekte kulisse. Peniche ble tidligere ansett å være det viktigste ankomstpunktet til det Portugisiske kongeriket. Borgen stod ferdig i 1645, etter 88 års byggetid og Peniche var et viktig knutepunkt frem til sent 1800-tall. Etter en god halvtime med vind og sjøluft i fjesene, så vi masten til Mila nærme seg land. Vi ville samtidig benytte anledningen til å gå litt lengre ut på moloen. Lang historie kort, en stund senere løp vi gjennomvåte innover moloen igjen og rett etterpå ble den stengt av havnemyndighetene.

Etter at Mila kom til Peniche, utforsket vi byen og området rundt med dem. Vi var på en nattlig byvandring, og fant i all hovedsak stengte barer. Vi hadde en stranddag med bading og lek med dronen min. Vi hadde trivelige frokoster og middager, med Pizzeria Paloma som definitivt høydepunkt. Elise lager verdens beste pizza, og dette ryktet har begynt å spres blant våre nye venner som vi seiler sammen med. Riktignok var ikke ovnen helt på lag, så det hele minnet mer om en fire timer lang treningsøkt enn pizzabaking. Tirsdag og onsdag begynte flere av våre venners båter å ankomme Peniche, det er virkelig supert å ha et nettverk av fine folk som vi trives rundt og som vi vet vi kommer til å møte med ujevne mellomrom de neste årene.

 Vindstille finværsseilas fra Peniche til Cascias. 

Vindstille finværsseilas fra Peniche til Cascias. 

 Yay, Lisboa! 

Yay, Lisboa! 

 Seilere før dusj... 

Seilere før dusj... 

Torsdag formiddag satte vi kursen mot Cascais og Lisboa. Solen skinte varmt fra lettskyet himmel, men vinden glimtet med sitt fravær. Elises foreldre og min søster kom til Lisboa på fredag (for nå en uke siden), så det var på tide å flytte seg sørover. Etter en natt på anker i Cascais, putret vi de siste nautiske milene innover elven i Lisboa. Det er lenge siden vi har hatt noe annet enn medstrøm, så vi hadde glemt å time tidevannet og ble møtt av nesten to knop motstrøm. Etter litt baksing kom vi likevel frem, og det var veldig fint å se familie igjen.

Gjennom uken har vi kombinert litt byaktiviteter med sosialisering med både Elises foreldre og våre nye seilevenner. Vilde bor i båten med oss, og skal være med de neste tre ukene, så hun går der vi går. Vi har (hatt) en evig lang liste over gjøremål, så det er nok å henge fingrene i. I går kveld sa vi farvel til fastlandseuropa med nattbad i svømmebasseng, etterfulgt av lek i bølger og bål på stranden i et tettsted rett utenfor Lisboa. Våre venner Landkrabbene hadde invitert, og Mila, Tuuli, Ocean around var også med.

 Det blir mye snakk om været, mens man venter på vind. Her sammen med Mila, i deres båt.

Det blir mye snakk om været, mens man venter på vind. Her sammen med Mila, i deres båt.

Nå setter vi kursen ut i havet, mot Porto Santo og Madeira. De som har meldt seg inn i foreningen vår, skal ha fått passord til å følge satelittrackeren på sms. Vi blir veldig glade for alle meldinger vi får underveis, fortsett med det! Vinden ser greit ut i dag og i morgen, men løyer dessverre litt på lørdag og søndag. Vi forventer å være fremme på Porto Santo og legge oss på anker før mørkets frembrudd på mandag.

 

 Cascais. 

Cascais.