Gjesteblogg: Skip O'hoi fra fokkeslasken og fokkeskalken

 Sponsa!

Sponsa!

Vi er omsider hjemme igjen etter en uke på havet, og prøver å finne tilbake til den iskalde, norske hverdagen mens alt gynger. Vi vet ikke hva vi hadde drukket da vi bestilte flybillettene våre ned til Paloma, men etter å ha tilbrakt lørdagen i Oslo, Praha og Madrid, landet vi trygt i Santiago de Compostela sent på kveld. Søndag tok vi bussen til Muros, der vi traff kaptein Kreyberg på brygga med et kamera. Vi trenger vel ikke understreke hvem vi var mest glad for å se, men vi har i løpet av uka skjønt at det er verdt å tåle litt filming når resultatet er at vi får se hele eventyret til Elise og Emilie oppsummert til slutt!

 Panorama skills

Panorama skills

For å starte med vannreisen: Vi tøffet avgårde fra Muros til Baiona, og tok en natt i uthavn ved Illa de Arousa underveis. Til slutt endte vi opp i Porto, som viste seg å være en fantastisk by med både gondol og portvin. Vi har hatt lite vind, men vi fikk faktisk heist seilene et eller annet sted mellom Spania og Portugal! Med en maksfart på over ni knop grusa vi fartsrekorden til Palomas motor, som Elise og Emilie har døpt Vulva Penta. Der fikk vi også oppleve krengingens ”gleder”. Mens Silje for første gang fikk manøvrere en båt som lå såpass skeivt i vannet, våknet Karen brått fra sin hvil i byssa da vester og esker raste inn i spisebordet. Lettere fortumlet ropte hun panisk ”ÅHERREGUDDETERVANNIVINDUET”, et rop som selv vekket matros Gryt som lå og sov i piggen (muggle word for foran i båten). Denne etappen inneholdt for øvrig både soloppgang, delfiner(!), hai(!) og så tett tåke at vi følte vi var med i Pirates of the Caribbean. Tåka varte i flere timer, og krevde nøye utkikk etter fiskegarn på skift. Ikke lett når hav og himmel går i ett, og man kun ser noen få meter foran seg. Plutselig var likevel moloen utenfor Porto RETT ved siden av oss, og vi sukket takknemlig for god elektronikk og at vi snart hadde overlevd ikke bare den siste etappen, men en hel uke på sjøen.

  Selv om vi ikke kan noe særlig om sjøen, syns vi selvfølgelig det er helt på sin plass at Regatta har valgt å bruke  oss  som utvalgte representanter på Instagram.

Selv om vi ikke kan noe særlig om sjøen, syns vi selvfølgelig det er helt på sin plass at Regatta har valgt å bruke oss som utvalgte representanter på Instagram.

Så hva tenker man egentlig når man sitter på flyet hjem, og man akkurat har vinket hadet til venninnene som skal være borte i en evighet? Hyl. Vi er glade for at vi har sett hvordan livet på Paloma kan være, og at vi har fått troen på at man ikke trenger mer enn en matros og en kaptein (og en autopilot og en dybdemåler) for at en fokkeslask og en fokkeskalk (talefeil fra dag 1 som forplantet seg) skal overleve en uke – eventuelt tre år – uten å kunne noe som helst om hav og båtliv. Og så skal det sies, vi har lært en del underveis, vi også. Blant annet at sjøsykeplastre er noe av det deiligste man kan få på resept.

Tusen takk for turen. Vi savner dere allerede <3

Silje og Karen

 Hvor er Johnny Depp?

Hvor er Johnny Depp?