Ta deg selv på alvor

Jeg har lyst til å slå et slag for viktigheten av å ta seg selv og sine egne følelser på alvor. Vanskelige hendelser kommer i alle størrelser og fasonger, og følelser er umulige å sammenligne mellom mennesker. Det som oppleves som en tragedie for meg, kan oppleves som en bagatell for deg. Hvem vi er som mennesker og hvordan vi møter verden rundt oss, formes blant annet av de vonde øyeblikkene vi opplever. Jeg tror likevel hvordan vi selv og omgivelsene våre møter oss når vi har det tøft,er vel så viktig for hvem vi blir.

Både Elise og jeg har hatt mange opp- og nedturer så langt i livet. Vi har begge vært privilegerte i å vokse opp med trygge familier, ressurssterke foreldre som alltid har stilt opp og nære søsken som har forstått hvordan vi funker og føler. Likevel har mennesker og omstendigheter såret oss så mye at vi i større og mindre grad har lurt på meningen med livet. Heldigvis har oppturene vært flere enn nedturene, og vanligvis sterkere. Alt i alt har livet nesten alltid føltes mer verdt å leve, enn ikke. Og i ettertid er jeg veldig glad for at jeg lever.

Det er ofte lettere å undertrykke vonde følelser og vanskelige opplevelser enn å håndtere dem, men jeg er helt overbevist om at man ikke blir ferdig med følelsene på den måten. Opplevelser må bearbeides for at vi skal forstå dem og leve i fred med dem. Noen ganger tar det tid før vi er klare til å ta tak i det som har skjedd, og det må få være greit. Men like fullt ligger det som har skjedd og ulmer til vi tar tak i det. Det kan være så slitsomt at en blir helt utmattet av å bearbeide, men det er nødvendig for å komme videre.

Det siste året før vi reiste på denne seilturen har vært ett av de tøffeste så langt i livet, både for Elise og meg. Å føle seg så hjelpesløs, samtidig som man så gjerne skulle vært der litt ekstra for den som er aller nærmest, gjør en vond situasjon enda værre. Heldigvis har vi hatt andre i livene våre, som har hatt overskudd til å bære oss gjennom de tyngste dagene. De menneskene var det ekstra vanskelig å reise fra, da vi sa på gjensyn til Oslo.

Det er mye vi ikke er ferdige med å bearbeide, men vi har kommet et stykke på vei. Å flykte fra problemene sine, er en velkjent allegori. Det er likevel ingen av oss som føler at det er det vi gjør med å reise på denne turen. Vi griper en mulighet, tar tak i livene våre, bryter inngrodde mønstre. Vi blir mer tilstede, kommer nærmere våre egne følelser og oss selv. På mange måter lærer vi oss selv og hverandre å leve igjen, godt hjulpet av naturen rundt oss, folk vi møter underveis og å ha eventyr som hverdag.

I dag er den internasjonale dagen for psykisk helse. Bruk den til å ta vare på deg selv. Tør å be om hjelp. Eller ta vare på en du er glad i. Si at du er der, gi en klem, hold en hånd. Sitt i stillheten eller spør om dere skal snakke om det eller noe helt annet. Lev, jeg er helt sikker på at det er eller blir verdt det.

FullSizeRender.jpg